Redebygging er et merkelig gravidfenomen, og jeg er midt oppi det hele. Alt er på plass – seng, vogn, bilsete, klær, leker, sutter, you name it. Og som en del av dette fenomenet undres jeg over om jeg også kan plassere dårlig strikkesamvittighet. Mageboeren er nemlig blitt strikkeneglisjert – fullstendig. I 9 måneder har jeg vært gravid, og ikke et eneste plagg er blitt strikket til henne. Så et hav av dårlig samittighet omringet meg for en liten stund siden;
Stakkars lille baby, det er vel ikke hennes skyld at
storesøster har en hel haug av arvegods! Hun fortjener jo noe som er strikket,
bare til henne!
Og dermed satte jeg igang med internettsøket for å finne et
passende plagg.
Jeg endte opp med å strikke en Maile cardigan, se oppskrift her. Flere ganger har jeg vært innom mønsteret, men den er bare laget i størrelse 0-3 månder. Altså, perfekt for dette samvittighetsprosjektet. I tillegg passet det til mitt nyeste garninnkjøp, denne nydelige fargen i Lerke som jeg var så heldig å få til halv pris! Fargen skulle ubegripelig nok ut av sortementet.
Maile er en relativ enkel oppskrift, så lenge man liker å
knote under armene. Oppskriften anbefaler ingen avfellinger verken på kropp
eller armer, så sammeslåingen av disse delene er rett og slett vond for både kropp og
sjel. Jeg endte med å rekke opp en hel del, felle av litt her og der, for så å
regne ut hvordan oppskriften kunne tilpasses. En cardigan ble det, men mot
slutten ble det mye strikking på gefylen. Til slutt var det eneste jeg var
opptatt av å ende opp med det samme maskeantallet som oppskriften anbefalte. MEN jeg er
veldig glad for at jeg valgte å gå til det skrittet å rekke opp for så å justere, noe jeg svært sjeldent gjør... For
knoting er det værste jeg vet, og ender som oftest opp i irritasjon og
frustrasjon, og dermed et halvferdig, mislykket plagg.
Så med dette får jeg håpe at Maile passer! Og at hun ikke
vokser alt for fort ut av den.













































