Bellateppe til deilig baby

Endelig er hun her! 9 lange måneder er over, og vi har fått møte mageboeren som selvfølgelig er et helt vidunderlig lite vesen. Thale heter hun, og jeg føler meg som verdens heldigste mamma.

Som dere ser har Thale fått et Bellateppe. Jeg kunne ikke dy meg etter at jeg fikk "Baby strik på pinde 3" i posten. Bella måtte strikkes i en eller annen form. Siden mitt forrige babyteppe er gitt bort til niesen ga jeg meg ut på noe jeg var redd ville ende opp som et evighetsprosjekt...

For dette er for meg et typisk prosjekt som jeg ikke klarer å fullføre. Jeg hadde noen uker på meg før termin, og bestemte meg for at dette måtte jeg og slett se på som en jobb. Og jeg skulle jammen med jobbe meg gjennom minst 1 blad i lengden hver dag. Det funket, og jeg brukte søren med bare 12 dager på å fullføre. Strålende fornøyd med egen innsats:) Og ikke minst med resultatet! Jeg bare elsker dette teppe!

Forhåpentligvis liker mottakeren det og - hun gir i alle fall ikke uttrykk for noe annet:)

Maile cardigan til mageboeren

Redebygging er et merkelig gravidfenomen, og jeg er midt oppi det hele. Alt er på plass – seng, vogn, bilsete, klær, leker, sutter, you name it. Og som en del av dette fenomenet undres jeg over om jeg også kan plassere dårlig strikkesamvittighet. Mageboeren er nemlig blitt strikkeneglisjert – fullstendig. I  9 måneder har jeg vært gravid, og ikke et eneste plagg er blitt strikket til henne. Så et hav av dårlig samittighet omringet meg for en liten stund siden;

Stakkars lille baby, det er vel ikke hennes skyld at storesøster har en hel haug av arvegods! Hun fortjener jo noe som er strikket, bare til henne!

Og dermed satte jeg igang med internettsøket for å finne et passende plagg. 

Jeg endte opp med å strikke en Maile cardigan, se oppskrift her. Flere ganger har jeg vært innom mønsteret, men den er bare laget i størrelse 0-3 månder. Altså, perfekt for dette samvittighetsprosjektet. I tillegg passet det til mitt nyeste garninnkjøp, denne nydelige fargen i Lerke som jeg var så heldig å få til halv pris! Fargen skulle ubegripelig nok ut av sortementet.

Maile er en relativ enkel oppskrift, så lenge man liker å knote under armene. Oppskriften anbefaler ingen avfellinger verken på kropp eller armer, så sammeslåingen av disse delene er rett og slett vond for både kropp og sjel. Jeg endte med å rekke opp en hel del, felle av litt her og der, for så å regne ut hvordan oppskriften kunne tilpasses. En cardigan ble det, men mot slutten ble det mye strikking på gefylen. Til slutt var det eneste jeg var opptatt av å ende opp med det samme maskeantallet som oppskriften anbefalte. MEN jeg er veldig glad for at jeg valgte å gå til det skrittet å rekke opp for så å justere, noe jeg svært sjeldent gjør... For knoting er det værste jeg vet, og ender som oftest opp i irritasjon og frustrasjon, og dermed et halvferdig, mislykket plagg.

Så med dette får jeg håpe at Maile passer! Og at hun ikke vokser alt for fort ut av den.

Svartøyde ugler til nykommer

En tredje uglegenser er ferdigstrikket, denne gangen til en liten nykommer som heter Jesper. Til tross for at jeg synes dette er en ganske jentete genser, har jeg flere venninner som er uenige, blant annet denne mammaen. Så uglegenser ble det - i blått og med svarte øyner.

Genseren er strikket i str 6-12 mnd, og i dobbel tråd av Loft av Brooklyn Tweed som du kan lese om her. Endelig fikk jeg strikket ferdig et plagg av dette garnet, som liker utrolig godt! Et annet påbegynt plagg måtte se sine siste dager, men det får så være.

Jeg har en følelse av at mammaen ble fornøyd, og håper genseren kan gjøre sin nytte når ny høst og vinter kommer. Det er jo alltid godt og ha noe å vokse inn i, selv om ventetiden er litt lang.

Ellers håper jeg dere alle har hatt ei kjempefin påske! Det har jeg:)

Ugler til tantes jente!

I går ble niesen min døpt, og da følte tante det passet seg med en strikket gave. Jeg vet at søsteren min elsker uglegenseren til Hedda, så valget var relativt enkelt. Jeg strikket Owlet av Kate Davis i størrelse 1 år. Den er strikket i Dale Cotinga i en skitten mint farge som jeg liker utrolig godt.

Justeringene jeg gjorde denne gangen var å ikke øke med fullt maskeantall på armene. Jeg droppet den siste økningen (2 masker i hver arm) siden man allerede på første runde i sammenstrikkingen av armer og kropp skal felle 8 masker. Det var kanskje ren latskap som gjorde at jeg falt for fristelsen av å bare felle 4 masker i stedet. Armene ble i alle fall vide nok selv om jeg droppet denne økningen.

Som jeg har sagt tidligere er denne genseren utrolig lett å strikke, en ren fornøyelse. Det går så utrolig fort, og jeg gleder meg til å komme i gang med uglene. Det som nesten tar lengst tid er påsyingen av knappene. Og knappejakten, ikke minst! Jeg brukte 2 timer i 3 butikker for å finne disse knappene! Men skal det være så skal det være, jeg gir meg ikke før jeg finner noe jeg liker:)

Fride, som niesen heter, ble i alle fall godt døpt, og søsteren min veldig fornøyd med gaven. Gleder meg til å se genseren i bruk, selv om det enda er liten stund til.

Ha ei fin uke!

Bellyphants

Bellyphants - jeg bare elsker det ordet! På engelsk altså. Direkte oversatt til norsk er dette magefanter, ikke like sjarmerende det.

I alle fall synes jeg at en cardigan med små babyelefanter på magen var en passelig gave til en skjønn nykommer, lille Lian.

Oppskriften er hentet fra Bellyphant Baby Jacket av Jennifer Little. Den er strikket i Dale Falk i størrelse 6-9 måneder. Da tenker jeg at Lian kan bruke den allerede tidlig vinter med godt oppbrettede ermer. 

Jeg har laget den litt annerledes enn i orginaloppskriften når det gjelder mønsteret. Jeg synes det ble litt for mange striper kombinert med elefantmønsteret, så derfor kuttet jeg ned på antall striper.

Om ikke mottakeren kunne si seg fornøyd siden han i dag kun er 4 dager gammel, var reaksjonen fra far " har du virkelig strikket den?? En slik kunne jeg også hatt!". Da er produsenten mer enn fornøyd:)

Krysser fingrene for at bellyphants slår an hos Lian og etter hvert!

Barselgave med blandede følelser

I helgen var jeg på barselbesøk hos ei god venninne som har fått en nydelig gutt som heter Tilman. Jeg visste lenge at jeg ville strikke akkurat denne genseren til han, synes mønsteret på bolen er så utrolig vakkert!

Så hvordan har det seg at en barselgave kan gi blandede følelser? Jo, det var når jeg innså at fargekombinasjonen var helt feil. Eller, ikke akkurat feil, men litt for jentete? Jeg satt og strikket på noe som jeg liksågodt kunne puttet på Hedda.

Mange mener at vi er for opphengt i fargekoder på barn, og jeg er i bunn og grunn helt enig! Men det er lettere å ta på jenter blått enn gutter rosa... Uansett kom jeg til den beslutning at dette var en fin fargekombinasjon som kan brukes til både gutter og jenter, så jeg valgte å strikke videre i stedet for å rekke opp. Ingenting er vel bedre enn unisex som kan brukes flere ganger uavhengig av kjønn??:) Guttemammaen har nå uansett fått gaven, og ga uttrykk for å være veldig fornøyd:)

Oppskriften fikk jeg av ei venninne. Det er i fra Sandnes garn, men usikker på hvilket oppskriftshefte den er hentet fra. Den heter "Genser med rund sal" og er strikket i størrelse 1 år med Sandnes Mini Alpakka. Et godt og mykt garn, men som desverre deler seg når en strikker.

Genseren er utrolig stor til å være 1 år, og jeg har til og med strikket mye strammere enn det oppskriften anbefaler. Så skal jeg strikke den igjen vil jeg nok gå ned en størrelse på antall masker og heller strikke lengden i riktig størrelse.

Og til slutt et bilde av meg og det lille sjarmtrollet! Det var deilig med babykos igjen:)

Mr. Sophisticated!

Denne jakken er til lille Adam som kom til verden i august. Så om han ikke er sofistikert allerede, så blir han i alle fall det nå:) Oppskriften "Baby Sophisticated" av Linden Heflin har resultert i ei skikkelig guttejakke, noe som ikke alltid er like lett å finne. Du finner oppskriften her.

Jakken er strikket i dobbel tråd Sandnes Alpakka. Jeg har ikke funnet noen garn som er like mykt og som kan strikkes på pinnenummer 5. Har du? Tar i så fall imot tips!

Utfordringen med å velge denne løsningen i stedet for et garn som faktisk er lagd for pinnenummer 5 er jo selvfølgelig å treffe strikkefastheten... Jeg lagde heller ingen prøvelapp denne gangen, og innså underveis at jeg hadde bommet fullstendig. Det som skulle være str 6 til 12 mnd er nå muligens 3 til 6 måneder. Så key learnings for dette prosjektet er: Strikk alltid en prøvelapp!

Nå må jakken sendes avgårde uken som kommer sånn at Adam kanskje kan bruke den en måneds tid før den er for liten. Håper mammaen liker den:)

En god søndag til alle, og takker igjen for alle koselige kommentarer! It makes my day:)

Ny favoritt - Cable Yoke Baby Jacket!

Ofte når jeg sitter og lurer på hva mitt neste strikkeprosjekt skal være, bruker jeg laaang tid. Men da jeg så denne jakken, var jeg ikke i tvil. Cable Yoke Baby Jacket av Cotton & Cloud var bare helt fantastisk! Jeg var forelsket, bettatt. Alt på en gang.

Jeg dro umiddelbart på butikken og handlet inn garn, Drops Delight. I etterkant har jeg angret som bare det på garnvalg. Garnet er fint det, men tror resultatet av denne jakken hadde vært mye bedre i et ensfarget garn. Den nydelige fletten, som egentlig gjør hele jakken, forsvinner i det flerfargede garnet. Må innrømme at det er litt småkjipt, men jeg så det først da jeg hadde strikket fletten, og da orket jeg ikke begynne på'an igjen.

Til tross for garnvalg er jeg strålende fornøyd med resultatet! Jakken er strikket i str 6-12 mnd, til lille vakre Vilde som ble født for 4 uker siden:) Hvis jeg skal gi noen oppskriftstips, vil jeg anbefale å korte ned armlengden med et par cm, i hvertfall på denne størrelsen. De er rett og slett ALT for lange. Hetten er også litt stor. Men likevel - en vinner!!

Helt skjønt med grønt

Som mange andre har også jeg endelig strikket Babyundertrøye fra Nøstebarnboka. Den er bare råfin - rett og slett fordi den er grovstrikket, litt ujevn tvers igjennom, som kommer ganske tydelig frem på alle bildene. Og beklager i samme slengen fargenyansene på bildene. Her ser man skikkelig godt at de er tatt på kvelden med gult innelys. Vel, jeg har ikke tid til å holde på med foto når det er dagslys. Busy mama... :)

Tilbake til plagget. Det jeg synes var vanskelig med oppskriften var at den ikke ga noen klare svar på hvor tykke pinner jeg skulle bruke til str 1 år... Så jeg tenkte at siden lillesnupp er ganske tynn, passet sikkert pinnenr 3 helt utmerket, altså minste alternativet i oppskriften. Der tok jeg sannelig feil. Så tynn er hun absolutt ikke. Denne vesten er ca str 1-6 mnd vil jeg si. Alstå ble det ingen ny vest til Hedda denne gangen her!

Men om Hedda ikke passer den, har jeg mange gravide venninner som helt sikkert har lyst på en sånn vest:) Det eneste som irriterer meg en bitteliten smule er det faktum at jeg for en gangs skyld har valgt grønt fremfor lilla. Er det ikke typisk? Og denne grønnfargen synes jeg er vakker! Jeg elsker den! Garnet er Shetland Soft - igjen... Ja, jeg er et vanedyr...

Og til slutt - jeg tar gjerne i mot garnanbefalinger! Prøver å bryte flere vaner for å utvide horisonten litt:) På forhånd takk!!

Det hev ein kjole sprunge...

Snart jul! Og det strikkes på spreng. Ikke fordi så mange får en hjemmestrikka gave under treet, men rett og slett fordi strikkelysten har kommet tilbake. For fullt. Og det er helt herlig! Nå er alt på plass med tanke på flytting - barnehage, leilighet og jobb. Skuldrene kan senkes, og jeg kan kose meg igjen!

I strikkelystens fravær har jeg likevel klart å produsere denne kjolen - selekjole fra Nøstebarnboka. Også de heklede blomstene er fra denne boka, og som oppskriften anbefaler var det nesten helt nødvendig med en heklet kant rundt hals og seler. Og den er stikket i akkurat samme garn som jakken fra forrige innlegg, Shetland Soft. Jeg er nemlig ganske flink på å bruke opp garn jeg har før jeg går i innkjøp av noe nytt. Må jo likevel innrømme at jeg er litt lei fargen siden det kun er strikket med dette ene garnet gjennom hele høsten... Heldigvis er det nå nesten tomt, og jeg har et nytt prosjekt i hendene og ett nytt i hodet. Can't wait!

Nesten et nøstebarn

Jakke med rundfelling fra Nøstebarnboka ble ferdigstilt i oktober, men latskap på bloggfronten har gjort at jeg ikke har fått vist dere jakken før nå. Og selv om jeg tidligere var kristisk til nøstebarn sitt garn og valgte å ikke bruke det, må jeg jo bare si at selve oppskriften er helt fantastisk. Så enkel og lett å få til. Og passformen er perfekt! Rett og slett.

Garnet jeg har brukt er Shetland Soft, dobbel tråd, og den er strikket i str. 1 år. Knappene er fra Nøstebarn, og hadde ikke blitt valgt igjen... Synes de var finere i butikken enn påsydd. Jakka kan nok helt sikkert brukes til hun er 1, 5 år, og "det lige æ"!

Små, skjønne overraskelser

Ja, mamma har overrakset meg flere ganger:) Etter at Hedda fikk den fine fabeljakken av mo'mor, glemte jeg igjen Myk Start en gang jeg var på besøk hjemme i Farsund. Og mamma har virkelig lagt sin elsk på denne boken - uten at jeg visste det! Først fikk jeg ett par tøfler, deretter ei lue, og til slutt sokker som Hedda kunne ha til jakka si. Jeg elsker virkelig sånt småplukk! Desverre har hun vokst fra alt nå, og luen var alt for liten da hun fikk den. "Da kan nestemann få den" mente mamma:) En gang....

Mammas gull i ny lue!

Av alle ting jeg har strikket til Hedda, har hun aldri fått ei lue. Altså var det virkelig på tide! Samtidig begynte sommerens bomullsluer å krype seg godt oppover kinnene, så nå måtte en utskiftning til. Og siden Nøstebarnboka i tillegg endelig er i hus, var jo timingen perfekt!

Lua heter "Lettstrikket lue", og er strikket i 9-12 mnd med Drops Extra Fine Merino. Dette er det beste luegarnet spør du meg. Og fargevalget ble hvitt, rett og slett fordi det passer til alt. For å live den opp litt heklet jeg en fastmaskekant rundt ansiktet og bak i nakken, og satt på 2 knapper fra Snella & Petronella. Og det bare SKULLE stå "Mammas gull" på disse:)

Flott i fabel!

Ja, mamma har trådt til igjen! Denne gangen med ei nydelig voksejakke i fabelgarn, etter denne oppskriften fra Garnstudio. Jeg er blitt skikkelig glad i jakka, og bruker den så ofte jeg kan. Tidligere har jeg ikke synes så veldig godt om disse garnene, men her har jeg virkelig snudd nå! Jakken er helt genial fordi den passer til nesten alt Hedda har av klær. Er også virkelig fornøyd med farsongen - denne kan hun så absoultt vokse i. Så takk igjen, mamma, du er fantastisk:)

Emilies selebukse!

Jeg er blitt tante for første gang! Det er så utrolig stas! Og i barselgave ønkset svigerinna mi seg Myk Start sin selebukse, så da skulle hun jammen få det:) Det Vibeke ikke visste var at jeg hadde sverget til meg selv om at denne buksen aldri mere skulle strikkes... Ikke fordi jeg ikke liker modellen. Det gjør jeg så absolutt! Men den er så utrolig treg å strikke. Og på dette plagget brukte jeg 5 uker! Det er bare helt vanvittig. Får trøste meg med at niesen og mamman fikk ønsket sitt oppfylt:)

Selebuksen er strikket i Sandnes Duett, i str. 4-8 mnd. Tenkte at det skulle heller ikke være noen tvil om hvem som er buksens eier! Litt på skeiva ble "Emilie" sydd på med kjedemasker. Og til tross for lang produksjonstid, var jeg ganske fornøyd med resultatet.

OG heldige meg fikk også spørsmål om å være fadder til lilletulla. Gjett om jeg ble glad!

60-talls sommeridyll!

Da vi kom hjem til sørlandet hadde mamma en overraskelse på lur - ny selebukse til Hedda i 60-talls stil:) Og jeg synes bare den er så utrolig skjønn! Og skikkelig nydelig! Og alt på en gang:) Flinke mamma'n min!

Jeg har spurt mamma om mønster, men hun aner ikke. Mønsteret er kopiert fra et gammelt hefte, men hvor det kommer fra er et mysterium. Gammelt var det i hvertfall! Det jeg vet er at hun strikket det i Mini Duett etter min anbefaling. Og hun likte garnet kjempegodt! I tillegg synes jeg blått er så fint på jenter. Dette er altså en ny favoritt i hus:)

Som dere ser kan vi ikke klage på sommerværet i sør. I hvertfall ikke denne dagen:)

Slim fit fra mormor!

Jeg er så heldig! Til tross for at jeg strikker som en villmann selv, har jeg verdens snilleste mamma som også sitter og strikker til lillemor:) Denne gangen var Hedda så heldig å få en heldress uten armer. Jeg synes den er helt fantastisk! Elsker fargene og farsongen - skikkelig "slim fit":)

Det eneste som er dumt er at den er akkurat passe nå fra skrittet og opp til halsen, mens benene er litt for lange. Passer LITT dårlig i og med at den er strikket i ren ull - det er jo ikke akkurat kaldt ute! Dette selv om den er strikket i 7-8 måneder, og Hedda er jo akkurat bare 5 måneder. Oppskriften er litt merkelig sånn sett. Så hver dag det er litt overskyet eller lavere temperatur skal dressen på! Jeg har også ønsket meg enda en som hun kan bruke til høsten, og den har jeg ønsket meg i garnet Sandnes Duett, som jeg skrev om i forrige innlegg.

Oppskriften er hentet fra Lanett Baby fra SandnesGarn, oppskriftshefte 0914. Modellen kalles "Sparkebukse", men mamma droppet noen lommer foran på dressen. Hun har brukt Lanett Superwash, og fargene lys lilla nr 4622 og natur 1012.

Tusen takk, mamma'n min:) Hedda elsker den også, hun hvisket det til meg i sta:)

Søte lillestakken:)

Lillestakken fra Myk Start var et av de første plaggene jeg strikket til Hedda lenge før hun var født. Jeg strikket den i str 9-12 måneder, men jammen var ikke fristelsen så stor at jeg kledde den på henne på 17. mai:) Hun svømte LITT i den, men det gjør da ingenting! Jeg synes hun var kjempeskjønn i den - solstrålen min:) Og jeg kommer til å ha den på henne mange mange ganger til selv om hun er langt i fra 9-12 måneder!

Kjolen er strikket i Drops Tynn Alpakka, og det eneste som er annerledes fra oppskriften er at jeg valgte å strikke dobbel perlestrikk på skjørtet i stedet for rillestrikk. Dette gjorde at den fikk en litt gammeldags look. Den tok også utrolig lang tid å strikke! For det første er perlestrikk drøyt, og for det andre er det et veldig tynt garn. Men men, tulla ser da fonøyd ut, og da smiler mor også:)

Høstvest i knæsj og pastell

Påskeprosjektet mitt er ferdig - endelig. Første gang jeg var innom Pickles bestemte jeg meg for at høstvesten, den skulle strikkes. Falt pladask med en gang jeg så den. Men som en nybegynner skjønte jeg tidlig at dette ikke kunne strikkes før jeg hatt fått litt erfaring... Og det er jeg glad for at jeg bestemte meg for - hvis ikke hadde nok strikkemotet blitt revet bort ganske så kjapt! Jeg brukte en kveld, en natt og en morgen på å finne ut hvordan mønsteret skulle strikkes - og det er fremdeles ikke riktig... Shit happens - det ser greit ut enn då!

Så etter 9 måneder i strikkedillaens verden bestemte jeg meg - nå var det påske og høstvesttid. I mitt hodet i alle i disse månedene skulle grunnfargen til høstvesten være grå, med noen friske, litt kule farger i øvre del. Men når jeg da har 5 minutter på meg i strikkebutikken (KRISE! Jeg bruker ofte 1 time!), endte jeg altså opp med dette; knæsj rosa og pasteller... Ikke meg i det hele tatt, men jammen ble det en fin fargekombinasjon! Så valget angres ikke:)

Og det undes jeg ofte på - hvorfor alltid et prosjekt ser helt annerledes ut før man starter på det? Jeg tror ikke det har skjedd en eneste gang at strikkeprosjektet mitt er blitt slik det i utgangspunktet har sett ut i mitt hode. Muligens fordi strikkebutikker byr på så mange fristelser:)

Høstvesten er strikket i pinnenr. 3 i stedet for 3,5, Drops Alpakka, og i str. 1 år. Det at jeg valgte å gå ned et hakk på pinnenr gjorde at vesten sitter som et skudd nå, men kan også vokses i pga lengden, og vil derfor passe til sommeren - heldigvis! Jeg ELSKER den!