Det er visst ikke alltid at det en strikker slår an hos mottakeren, og jeg har visst misoppfattet signalene til de grader denne gang (blir nok ikke siste gang!). Etter et besøk hos onkel, hvor hans andre niese hadde et kjempefint hjemmestrikket sjal, var Hedda nesten fornærmet over at dette ikke var hennes... Da fikk jeg blod på tann, og satte igang å strikke et minisjal - fint skulle det også være, med rillestrikk og hullrader.
Da sjalet var ferdig, var det overhodet ikke interessant for henne. Jeg har prøvd alle mulige argumenter for å få henne til å bruke det, men det kommer ikke på tale. Bakgrunnen for at hun hadde så lyst på det andre sjalet hadde altså helt andre grunner - at det først og fremst ikke var hennes.
Godt var det at denne gangen at det kun var et par timers arbeid som lå bak + et gammelt restegarn. Og så får vi se hva det vil ende opp som; et skapplagg? et dukkeplagg? sjal til mageboeren, som ingen meninger har før om lenge lenge? Time will show:)